Jeg var storbegeistra for Skråninga av Carl Frode Tiller da den kom. Fortsatt en av mine sterkeste leseopplevelser. Og jeg likte Innsirkling. Derfor på tide å innse at det ikke kom til å bli tid til å lese Innsirkling 2 på papir og heller ty til lydbokversjonen. Og det var nok ingen dårlig erstatning.
Vi møter den hukommelsesløse Davids barndomsvenn Ole, ungdomskopisen Tom Roger og gamle Paula som kjente mora hans. Alle forteller de om livene sine og hva de husker om David for å hjelpe ham med å finne tilbake til seg selv. Jeg liker konseptet, det er noe med å se et menneske og hendelser fra så mange vinkler. Men det som virkelig er strålende, er Tillers evne til å beskrive mennesker sånn som vi er. Smålige, kjærlige, selvsentrerte og observante. Det er slett ikke alltid behagelig, ofte plagsomt gjenkjennelig, men utrolig godt gjort. Og på toppen av alt klarer han å overraske meg mot slutten.
Boka blir lest av Anderz Eide, Bernhard Ramstad, Duc Mai-The og Unn Vibeke Hol og alle gjør en storslagen innsats.
for én dag siden